Megafonen

Vennskap kan bli testet på de merkeligste måter.

En vennine av meg kalte meg idiot fordi jeg falt for det som etter hennes mening var feil person.
Jeg ble beskyldt for å være personifiseringen av alt som var galt med mannfolk.
Jeg fikk beskjed om at hun ikke klarte å se meg såre meg selv så hun vendte meg ryggen.
Alt dette på et tidspunkt hun visste jeg lå nede.

Det er ikke min definisjon av vennskap.

Hun gjorde en fantastisk dum ting for en stund siden, dummere enn det hun beskylder meg for å gjøre, om enn motsatt.
Jeg skjelte henne ikke ut når hun var sårbar.
Jeg snudde ikke ryggen til henne.
Jeg var tilstede.
Jeg lyttet.
Jeg ga råd, men presset ikke når jeg ikke ble hørt.
Jeg vred ikke på alt hun sa, men tolket alt i beste mening.
Jeg var der for henne.

For det er det venner gjør.

Klarer man det ikke er det ikke på grunn av vennskapet, men på tross av det.