Håvard Pedersen

Hvordan få sider som ser bra ut, overalt

Veldig ofte ser jeg at forumer oversvømmes av nettsideproblemer som jeg finner ut av i løpet av sekunder på ren automatikk. Det slo meg at noen bør ta til orde for litt hjelp til selvhjelp på dette området. Så her har jeg samlet mine triks for problemfrie websider.

Hold deg unna Quirks mode

Quirks mode er et fenomen som oppsto når nettleserprodusentene begynte å innse at de måtte prøve å følge HTML-standarden før det brøt ut fullstendig kaos. Da lot de eldre sider bli tolket slik nettleserene fungerte på den tiden (quirks mode), mens nyere sider skulle tolkes på en mer standardisert (standard mode) måte.

Problemet er at mange ikke vet hvordan de skal identifisere sidene sine som "standardkompatible", og derfor ender opp med sider som tolkes i quirks mode av nettlesere. Og quirks mode betyr i bunn og grunn at nettleseren går ut fra at siden din er skrevet for Netscape 4 / Internet Explorer 4. I tillegg er dette fra en tid nettlesere tolket sider VELDIG forskjellige, og dette gjør de fortsatt i dag. Quirks mode er en garanti for at nettlesere vil tolke sidene dine forskjellig.

De fleste nettlesere slår av quirks mode hvis HTML-dokumentet inneholder en doctype-tag med link til en dtd-fil (som definerer hvilken versjon av HTML/XHTML-standarden siden er skrevet i). Et unntak verdt å merke seg (eller snarere et tillegg) er at Internet Explorer i tillegg krever at du ikke har noe whitespace (linjeskift, mellomrom eller tabulator) før doctype-taggen.

En kjapp oversikt over de vanligste nettleserenes håndtering av quirks mode finner du på www.quirksmode.org. I tillegg finner du også en litt grundigere drøfting på Wikipedia. Hvis du Googler doctype finner du også en kjekk liten artikkel på AListApart som lister de vanligste doctypene.

Utvikle på laboratoriet først, test i felten etterpå

Når man skal utvikle en side er det kjappeste å gjøre utviklingen i en nettleser som følger standardene tettest mulig. Slik kan du benytte tiden til å konstruere en bra side, og ikke slåss med feil i nettlesere underveis. Hvis du i tillegg sørger for at du ikke har en side som vises i quirks mode, vil det ikke være så forferdelig mange bugs å lappe på til slutt.

Dette er en utprøvd teknikk alle profesjonelle webdesignere sverger til, og slettes ikke et "nerdepåfunn" for å verve flest mulig folk til sin nettleser. Faktisk driver jeg design og vanlig surfing i to helt forskjellige nettlesere (mer om dette senere). Hovedregelen her er at den siste utgaven av de mer populære nettleserene (Firefox, Safari, Opera e.l) holder lenge.

Internet Explorer gjør dessverre ikke det, ettersom Microsoft tok en mange år lang pause uten utvikling før de plutselig begynte igjen. Internet Explorer 8.0 ser ut til å kunne bli bra nok i den endelige utgaven til at den kan brukes til utvikling, men betaen (eller tidligere versjoner) er IKKE det. Men når det er sagt er det viktig at du tester siden din i Internet Explorer før du legger den ut. Det er tross alt fortsatt den mest populære nettleseren, så man må ta høyde for at mange besøkende har den.

Browser bugs

gtalbot.org og PositionIsEverything.net inneholder veldig gode lister over kjente bugs i nettleserene, og hvordan man fikser dem. Jeg blir ofte oppgitt når jeg ser folk kaste ut spørsmål i blinde på forum istedenfor å slå opp bugen, finne fiksen og slippe å sitte og oppdatere forumtråden sin resten av kvelden. Men disse buglistene gjelder (selvfølgelig) kun for standard mode. Quirks mode er designet nettopp for å holde på gamle bugs. Om du bare bokmerker en side fra dette avsnittet, la det bli PositionIsEverything.net's oversikt over Internet Explorer bugs.

Validering

Mange nybegynnere blir fort veldig oppgitte over maset fra "nerdene" om validering. Men det har en meget viktig misjon.

Hvis HTML-standarden beskriver hvordan nettlesere skal tolke HTML-dokumenter, og du lager et dokument som ikke bygger på hvordan HTML-standarden er bygget opp... Hva skal nettleserene gjøre? De har altså fått et dokument som de rett og slett ikke vet hvordan skal vises, fordi det ikke er beskrevet i standarden. De må altså gjette på hvordan dokumentet skal vises. Bør noen bli overrasket over at nettleserene gjetter forskjellig? Neppe. Nettleserprodusenter har nok å gjøre med å følge standardene. Ugyldig kode blir overlatt til seg selv.

Validering sørger også for at feilsøking blir mye enklere, og utelukker veldig mange potensielle fallgruver. Vil du lese litt mer argumentasjon på området har jeg oversatt en engelsk artikkel om temaet tidligere. Det første jeg gjør når jeg opplever layout-bugs på mine egne sider er å validere.

Verktøy

Safari og Opera har begge fått innebygde utviklerverktøy, og spesielt Operas Dragonfly ser spennende ut. Firefox har utvidelsene Firebug og Web developer toolbar som er utrolig kraftige verktøy. Alle disse nettleserene har altså verktøy som enkelt viser deg om du er i quirks mode, hvilket CSS-regler som gjelder for ethvert element, hvordan elementene dine er tolket, hva som gjør at Javascriptet ditt stoppet opp, om siden din validerer og så videre. Hva du enn gjør, sett av en time eller to på å lære deg å bruke disse. Det vil spare deg for utrolig mye tid i det lange løp. Jeg ser alt for ofte at folk spør om ting som jeg finner ut av på 2 sekunder i Firebug.

Når alt annet feiler

Men av og til ender man opp med ting man rett og slett ikke forstår seg på. Det skjer innimellom. Man sitter med en side som validerer perfekt, ser ypperlig ut i noen nettlesere, men ser forferdelig ut i andre og ingen kjente bugs i nettleserene høres ut som akkurat ditt problem. Da trenger man hjelp. Og da er det mer givende for oss med noen år på baken å hjelpe også.

Men om du har lest gjennom hele denne artikkelen skjønner du kanskje at det nesten er umulig å debugge en layout ut fra 4 linjer fra CSS-fila di. Skal jeg debugge en layout for noen vil jeg kunne undersøke sida med et av utviklerverktøyene i forrige avsnitt, og da er det kun live kode som gjelder. Last opp sida, og post en link. Hvis du virkelig ikke har lyst til å offentliggjøre siden din, kan du også prøve å redusere problemet ditt til et forenklet eksempel. Det kan også gjøre at du oppdager en løsning du ikke hadde tenkt på.

Men jeg (og mange med meg) er med i mange forumer. Og folk som vet hvordan HTML og CSS skal settes sammen har mye å gjøre. Hvis du ikke har gidda å gjøre din del (følge avsnittene over og prøve å finne ut av det selv, inkludert validering), er sjansen stor for at vi heller ikke orker å bruke tid på det. Se forøvrig siste del av hvorfor vi ikke hjelper deg.

Ny server og ny linje

Bare en kjapp notis. Serveren min (som blant annet kjører denne bloggen, men også spilleserveren min) er totalt bytta ut, faktisk så mye at jeg setter opp en tabell. Linja ble egentlig byttet for en måneds tid siden.

Hva	Før	Nå
Prosessor	AMD XP 1800	AMD Athlon64 X2 4200+
Minne	1GB PC2100	2GB PC8000
Operativsystem	32-bit Ubuntu Linux 6.04	64-bit Ubuntu Linux 8.04
Linje	100mbit delt Uninett, på nåde hos Universitetet i Tromsø	Dedikert 2mbit SDSL fra Dataguard/Catch.

Ok, det har kommet noen kommentarer hjemme om at jeg kanskje er i overkant knyttet til serveren min, men det får så være...

Oppdatering CPU-bruk under heftig spilling på serveren er redusert fra 60% til 20% og CPU-temperaturen under den samme belastningen er 44 grader mot tidligere 73(!) grader. Tror nok det var på tide å få bytta ut den gamle boksen ja!

Fartsparadokset

Apple har ved flere anledninger understreket at de fokuserer optimalisering på det som synes for brukeren. Av og til bare for å få ting til å virke kjappere, ettersom det er det brukere til syvende og sist merker. Et godt eksempel på det motsatte er Windows Vistas filkopiering.

I nettleserverden er det (dessverre) blitt veldig vanlig å sammeligne nettleseres hastighet med benchmark-tester som gjør en kunstig test av nettleserens hastighet. Og i mange av disse, er Firefox 3 markant kjappere enn Safari 3.1. Dessverre viser aldri slike kunstige tester hele sannheten, og for de av oss med OS X (jeg setter pris på om noen tester dette på Windows også) er det fort gjort å teste dette:

Start Firefox 3 og Safari 3.1 side om side.
Slå av innholdsfiltre (adblocker, Flashblocker osv) i begge to.
Last en side stappfull av elementer, gjerne både Flash og bilder (jeg brukte forsiden på VG.no) i begge nettleserene.
Scroll opp og ned med musehjul eller scrollbar i begge nettleserene, og merk hvordan Firefox 3 kjennes ut som sirup sammenlignet med Safari!

Og før noen spør, resultatet er det samme med smooth scrolling både av og på i Firefox. Den innstillingen har strengt tatt ingenting med dette fenomenet å gjøre.

5 ting jeg ikke trodde stemte, men som jeg erfarte på under en uke som pappa

Det går fint å kjenne igjen sitt barns gråt tvers gjennom en håndfull andre.
Alle rynkete nyfødte rosiner ser IKKE like ut.
Når folk sier det å bli forelder er en ubeskrivelig følelse er det fordi det nettopp er det.
Følelsen av å kunne stille sitt barns gråt er den beste i verden.
En liten bylt på 3,5 kilo kan både rape og prompe som en 120 kilos nordlending (vi frykter han er arvelig belasta ja).

Pappa faktisk

Jeg. Pappa.

Disse to ordene har aldri vært synonyme før nå. Det er en sterk følelse, samtidig som jeg føler at mye i hodet mitt plutselig er snudd opp ned. Jeg trodde faktisk alle følelsene var på plass før fødselen, men det å holde ham i armene forandrer hele verden.

Det praktiske: Mathias ble født 02:38 natt til 1. april, 17 dager før termin. Han var 48 cm og 3484 gram. Og alt står bra til med både mor og barn.

Medietilsynet slåss for barns tilgang til drap og perversjon

Via Digi.no kunne jeg i dag lese at Medietilsynet mener at sensur av barns nettbruk er en krenkelse! Tenk det... Jeg lurer på om de går inn for å fjerne den sensuren vi har av barns tilgang til kinofilmer også, i form av aldersgrenser. Jeg har ihvertfall problemer med å se at det utgjør en stor forskjell. Og at voksenfilmer bare sendes sendt på kvelden, fysjom, det er direkte ondskapsfullt!

Vi beklager, teknisk feil....

Altså.... Nå har serveren min vært offline i nesten en uke! :o Den bare forsvant av nett sånn ganske plutselig. Og siden det kan være en liten jobb i seg selv å skaffe nøkkel til serverrommet og at jeg har veldig mye å gjøre for tiden, medførte dette en lang nedetid.

Nå er heldigvis alt oppe igjen, dessverre uten at jeg vet hvorfor det gikk ned. :p Serveren hadde en kernel panic (Linux-verdenens svar på blåskjerm), og en enkel restart var alt som skulle til!

Gullkorn

Det begynte med at jeg kom over bloggen Fullt hus og stormende jubel, skrevet av en fembarnsmor med et humoristisk blikk og gode fortellerevner. Riktignok mer underholdende for familiefolk som meg selv, og neppe noe jeg hadde blogget om ut av det blå.

Hvis det ikke var for hennes sidebar kalt "Andres gullkorn". Tusen takk, Lin. Nå sitter jeg på jobb med fuktige øyne og klump i halsen! Hvis noen lurer var nemlig gullkornene fantastisk bra, faktisk så bra at jeg tillater meg å videreformidle dem:

Complete Healing hos Inagh og gutta
Forlot gråtende kvinne på perrongen hos Bussbloggen
Noen opplevelser gjør noe med deg hos Svein Øverland
Tenkepause i Mitt egosentriske hjørne

Les og nyt!

Ny jobb

Da var det avgjort! Fra 1. januar begynner jeg som systemutvikler hos Jupiter System Partner. Jeg gleder meg både til nye utfordringer og tryggheten i en fast stilling.

Hvordan Google News kan redde avisbransjen

I forbindelse med dagens debatt i Aftenposten kalt "stenger ute leserne" (funnet via IAllEnkelhet.no) som jeg anbefaler alle å lese, tar jeg opp noen argumenter om hvorfor f.eks Google News er den beste oppfinnelsen for internettmedier siden Apache! Resten av denne artikkelen baserer seg på en intern utblåsning jeg hadde for et halvt år siden, men den er like aktuell i dag.

For en gjennomsnittlig nettavis er det ikke uvanlig at en tredjedel av trafikken kommer via linker fra andre nettsteder, og ikke via bokmerker eller direkte inntasting av adressen. Og da må man spørre seg selv om folk som finner nyhetene andre plasser enn på avisens forside er en lesergruppe man ønsker å bli kvitt eller utnytte for det den er verdt.

Det franske nyhetsbyrået AFP gikk til sak mot Google News pga linking til artikler og Google svarte med å fjerne alle AFPs nyheter (inkludert nyheter fra andre publikasjoner som brukte AFP-saker). Resultatet var at AFPs kunder merket en kraftig nedgang i besøk, og klaget høylytt. Dette vil neppe være merkbart i Norge siden Google News ennå er nytt her, men det viser at trafikken man kan tjene på å være med der ikke er til å kimse av. På SearchEngineGuide.com kan man lese forklaringen fra en av AFPs kunder.

Det å komme med på Google News anbefales faktisk av de fleste eksperter på hvordan man skal skaffe trafikk til et nettsted. For eksempel av SEOMoz - et veldig godt ansett internasjonalt nettsted på trafikkdriving.

Digg.com er et nettsted kjent for å drive nettsteder til knes pga overbelastning. Det er et nettsted hvor brukere kan sende inn nyheter og stemme på dem. De nyhetene som får mest stemmer havner på forsiden, så man kan virkelig kalle det et full-demokratisk nyhetsted. Pga Digg.coms popularitet er det dessverre mange nettsteder som ikke klarer presset når de havner på forsiden der, det har til og med fått navnet Digg-effekten! Hos e-Consultancy.com kan man se at det å få en forsidehistorie på Google News (den internasjonale utgaven vel å merke) gir TRE ganger så mye trafikk som Digg.com. Er slike effekter (riktignok i norsk skala) noe du for enhver pris vil unngå?

Den eneste "ulempen" jeg ser for nettaviser er færre visninger på reklamene nedover på forsiden (selv om det viser seg at folk som kommer direkte inn på en artikkel på et nettsted ofte ser på forsiden før de forsvinner). Men dette tror jeg fort kan veies opp med større fokus på annonseplasser inne på selve artiklene og større bruk av kontekst-orientert annonsering.

Tillegg: For de som vil lese en litt mer generell artikkel om teamet, har Astrid Meland i Dagbladet en flott artikkel kalt "Legg ned Web 2.0" og Kristine Løwe i Journalisten skriver om at "Svenskene tjener på blogglenker".

Min status

Mange bruker Twitter selv om jeg selv aldri helt har sett poenget i det. For hva skal jeg med nok et sted å sette statusen min? Jeg har problemer nok som det er med status i MSN, Skype og Facebook. Det vil si, helt til jeg kom over Mood Blast fra Circle Six Design, et kjekt lite program til Mac som lar deg sette statusen på "alle plasser" samtidig. Det ligger bortgjemt i menubaren, hentes opp med en shortcut, du skriver statusen, trykker enter, programmet forsvinner igjen og statusen er synkronisert!

En fin ting med dette er at jeg la Twitter til steder å sende oppdatering til slik at jeg kunne legge til en Twitter Badge her i bloggen. Vips, enda mindre personvern! :p Ja, man må nok huske på alle steder statusen blir postet så man ikke skriver noe man helst ikke skulle gjort... Du vet sånn cirka hvem som ser MSN-statusen din, men står den på bloggen din risikerer du at den caches ute på det store internettet for all fremtid.

Web 2.0 - hvor ble du av?

Det er nå over 3 år siden begrepet "Web 2.0" ble brukt for første gang. Og meningene både om hva dette var, og hvor det kom til å ende var mange.

Hva er Web 2.0 ikke

Noen har feilaktig trodd at Web 2.0 er en designstil med mye luft, minimalisme, klare farger og stor skrift. Dette har ingenting med Web 2.0 å gjøre, men er en design-trend som tilfeldigvis kom samtidig med begrepet.

Andre tror derimot (like feilaktig) at Web 2.0 er AJAX. At websider kan gjøre ting uten å lastes på nytt, slik at de ligner mer på et vanlig program som kjører på maskinen. Dette er en av teknologiene som kan brukes til Web 2.0, men er langt fra obligatorisk.

Hva er Web 2.0

Web 2.0 har vært beskrevet som mye opp gjennom tidene, men grunnideene (fra O'Reilly og John Battelle) kan nok oppsummeres slik:

Nettet fungerer som en platform
Data (som i informasjon) er drivkraften
Nettverkseffekt oppnås ved hjelp av deltakelse
Nye opplevelser oppstår som følge av funksjonalitet hentet fra flere uavhengige kilder

Her ser man fort hvor utrolig visjonær John Battelle (og co) virkelig var. Flere og flere nettsteder som passer til disse definisjonene fortsetter å dukke opp med rasende fart. Men hvor ble det av selve hypen rundt Web 2.0?

Voksesmerter for nye medier

For å forklare hva som skjedde må vi tilbake i tid, til en tid før internett.

Når TV gjorde sitt inntog brukte man det man hadde av kunnskap fra det gamle mediet (radio) i det nye mediet (TV). Dette medførte at man lenge hadde en fortellerstemme på alt av dramaproduksjoner (TV-teater o.l.) fordi det "var slik man gjorde det". Nå i ettertid virker det totalt håpløst å ha en stemme som forteller hva man ser på skjermen, men slik var det. Og i overført betydning fungerte internett slik frem til Web 2.0.

Det man måtte gjøre for å mestre TV-mediet var altså å innse særegenhetene til det nye mediet. Man ser hva som skjer på skjermen, altså er det unødvendig å presentere informasjonen dobbelt. Dette er det absolutt største særpreget TV hadde i forhold til eksisterende medier, likevel tok det en god stund før man skjønte det.

Og hva er så internetts særegenhet? Hva er det internett muliggjør, som ingen andre medier har gjort?

Ett ord: interaktivitet.

Et modent internett

Det jeg faktisk prøver å si er at Web 2.0 ikke er et konsept, og heller ikke en fase. Web 2.0 er modningen av internett. Web 2.0 er faktisk Web 1.0 - det vi hadde før var Web 0.1 beta! Velkommen til morgendagen.

Hvis du ser på listen lenger opp over egenskaper ved Web 2.0 vil du se at dette bare er naturlige utnyttelser av interaktiviteten i nettet. Brukerene kan og må delta. Hvis de ikke gjør det betyr det at du bruker en tankegang fra bøker, aviser og TV. Og da er du dømt til å være middelmådig.

Jeg vil faktisk gå som langt som å si at brukerene av det nye internettet ser på all informasjon som sin. De kan gjøre ting med den, og føler derfor et eierskap. En avisartikkel? Jeg kan dele den med mine venner (Facebook), jeg kan nominere den til ære og heder (Digg.com), jeg kan kommentere den direkte (i nettavisen), jeg kan blogge om den (Twingly eller trackbacks) eller jeg kan sende linken til noen via et direktemeldingsnettverk. Å lese den kommer faktisk helt i bakgrunnen når nettets potensiale utnyttes til det fulle.

Mange steder står også brukerne for alt innholdet. Tenk å kunne ha et nettsted som driver seg selv, alt du trenger er å slenge opp annonsene?

Flere og flere av nyere suksessfulle nettsteder bruker dette for alt det er verdt. De får brukerne mer involvert enn før, og med brukere som føler eierskap til innholdet kommer det mye gratisreklame. Viral markedsføring kan ikke kjøpes for penger, det kommer fordi folk vil dele innhold.

Et meget godt eksempel på dette er det norske start.no som faktisk opplevde over 434% økning i antall brukere på en eneste uke da de laget en quiz-tjeneste med deling via Facebook. Å ta en quiz er en ting, men hvis du ikke kan gjøre noe med resultatet er det ikke internett. Da er det papir.

Hva medfører dette i praksis

Det store "problemet" med å utnytte dette er at man må legge fra seg en del tankegods på rettigheter. Brukerene må føle råderett over ditt innhold. Tror du det var en lett beslutning for YouTube å la folk embedde videoene i sine egne sider istedenfor å bare linke til dem? Garantert ikke, men de angrer neppe i dag. Informasjon på nett er ikke låst innenfor permer, den må få leve sitt eget liv.

Man må også droppe tankegangen om "hva vil jeg vise brukerene?". Dette er helt feil spørsmål. Man bør spørre seg selv "hva kan jeg la brukerene gjøre?". Hvis du bare har 1 eller 2 svar er du på papirstadiet enda, internett dreier som om hva enkeltindividene har å si.

Norsk og ryddig

Så har jeg endelig byttet template og gått tilbake til Norsk i bloggen min. Jeg følte at terskelen ble høyere for å skrive nye innlegg når jeg måtte skrive på engelsk, og i tillegg var kanskje fokuset litt vel snevert.

Jeg har en forhåpning om at jeg skal blogge oftere heretter, men det får tiden vise....

Jeg har omskrevet deler av malen for at Asle i gjesteboka skal bli i litt bedre humør. Nå kan jeg misjonere for å utradere XHTML fra nettet med god samvittighet. :p

Hvorfor vi ikke hjelper deg

This is a norwegian translation of Why we won't help you by Mark Pilgrim.

Det er et scenario jeg ser om og om igjen på forum og epostlister med temaet css og webdesign. Fersk nybegynner poster en link til en testside, og ber om hjelp fordi den ikke ser ut som forventet i en eller annen nettleser. Designerguru svarer, og forteller ferskingen at siden ikke validerer og at den bør valideres før man ber om hjelp med problemet. Det skjer ingen videre diskusjon; ingen flere svar; ingen flere vil hjelpe.

Hvorfor skjer dette? Hvorfor vil vi ikke hjelpe deg?

Det smarte og dype svaret er at vi faktisk hjelper deg, du har bare ikke skjønt det enda. Det fulle svaret er slik:

Validering kan avsløre problemet ditt. Veldig mange tilfeller av "det virker i en nettleser, men ikke i en annen" skyldes glipper av forfatteren. Skrivefeiler som manglende attributtverdier kan forårsake totalhavari i nettleseren, og validering fanger opp slike feil. Enkle feil som manglende sluttagger (slik som </table> eller <div>) eller manglende elementer (slik som <tr>) kan forårsake forskjellige problemer i forskjellige nettlesere. Små feil som dette er vanskelig å se i sin egen kode, men validering vil avdekke disse med en gang.

Jeg påstår ikke at siden din, når den er validert, automatisk vil se rett ut i alle nettlesere - det motsatte kan skje. Jeg påstår heller ikke at det ikke finnes talentfulle designere som kan lage gammeldags "tagsuppe" som fungerer feilfritt i alle nettlesere, for de finnes. Men validatoren er et automatisk verktøy som kan avsløre små men viktige feil som er vanskelige å finne for hånd. Hvis du lager gyldig kode mesteparten av tiden, kan du dra nytte av denne automatikken for å finne uhellene når de forekommer. Men hvis oppmerkingsspråket ditt ikke er i nærheten av å være gyldig flyver du totalt i blinde når ting går galt. Validatoren vil spy ut dusinvis eller hundrevis av feil på siden din, og å finne den ene feilen som faktisk forårsaker problemet ditt blir som å finne en nål i en høystakk.
Validering kan løse problemet ditt. HTML er ikke "hva som helst funker" - det er regler for hvordan elementer kan brukes og kombineres. Nettlesere er skrevet for å tolke disse reglene og tegne opp nettsidene etter disse. Nettlesere har logikk for å håndtere forskjellige typer ugyldig kode inkludert nettleser-spesifikke tagger og attributter, ugyldige kombinasjoner av block-level og inline elementer og overlappende elementer. Forskjellige nettlesere gjør forskjellige interne tolkninger av denne såkalte "tagsuppen", og dette kan igjen føre til uventede varierende resultater når de prøver å bruke stilark eller script på det resulterende dokument-treet.

Ian Hickson illustrerer disse forskjellene. Dave Hyatt, en av utviklerene bak Apples Safari nettleser, snakker om "stil til overs"-problemet forårsaket av feilnøstede elementer. Som Daves eksempel viser, påvirker det ikke bare CSS-baserte sider. Det påvirker sider skrevet i utelukkende HTML også.

Jeg sier ikke at validering er en vidunderkur som automatisk vil løse alle dine webdesign-problemer - for det er det ikke. Designere må fortsatt forholde seg til mange kompatibilitetsproblemer i gyldig kode på tvers av nettlesere og plattformer. Men å validere sidene dine eliminerer en rekke potensielle problemer, og etterlater oss med en mye mindre (og derfor mer håndterbar) liste over problemer å jobbe med. Hvilket igjen bringer oss til mitt neste poeng:
Gyldig kode er vanskelig nok å finne feil i. Å finne feil i "tagsuppe" er mange ganger vanskeligere. Det er heller ikke spesielt givende. Noen av oss er flinke til det, og en del av oss har holdt på lenge nok til at vi har vært nødt til å håndtere det på et eller annet punkt. Men det er ikke det vi har lyst til å bruke energien vår på. Det er ingenting estetisk givende eller intellektuelt tilfredsstillende ved å hjelpe en "gutteromskoder" å justere sin elendige kode og å denge noen nettlesere inn i underkastelse. Vi vet det hele kommer til å skjære seg i neste uke, vi har prøvd det selv, vi vet hvordan det går. Vi vet at koden din lever på lånt tid.

Og nevnte jeg at å feilsøke slik kode er vanskelig? Det er mye å holde styr på, selv når du gjør alt rett. Det er bugs i Windows-nettlesere, bugs i Mac-nettlesere, bugs i nye og gamle nettlesere, bugs i Opera, bugs i Netscape og bugs i Internet Explorer også. André Bjerke kunne laget et dikt av alle buggene vi må håndtere bare i våre gyldige, standard-baserte nettsider. Og på toppen av dette vil du at vi skal prøve å finne ut av det tilnærmet uendelige antall bugs som kan forårsakes av din "tagsuppe"? Så god tid har vi rett og slett ikke, og den tiden vi har er bedre investert andre plasser. Som igjen bringer meg til det siste poenget:
Validering er en indikator på at du har peiling. Det er veldig mange mennesker som trenger vår hjelp, og det er relativt få av oss som har den kombinasjonen av tid, ekspertise og vilje til å søke etter feil i andre folks layout gratis. Det er ganske elementert egentlig: vi kan rett og slett ikke hjelpe alle som spør. Akkurat som en personalavdeling som får 500 søknader for en utlyst stilling, må også vi filtrere ut på et kriterium, og gyldig kode har vist seg å være et bra kriterium. Det er mulig, til og med uunngåelig, at dette igjen vil føre til at vi overser en og annen lovende designer som kunne visst seg å bli både en god venn eller en profesjonell kompanjong senere i livet, men det er bare sånn det må være. Det kan også hende at blant de 500 søkerene, var det den med 5 skrivefeil i søknaden som var den beste kandidaten. Men du kan ikke intervjue alle. Du må finne et kriterium å filtrere på.

Hvorfor er gyldig kode et godt kriterium? Fordi ingen lager gyldig kode ved et uhell. Hvis du kommer til oss og sier "Jeg har denne siden hvor både HTML og CSS validerer, men har dette spesifikke problemet" så har du tydeligvis lagt ned litt arbeid i den, du har møtt oss på mer enn halvveien, la oss se hva vi kan få til. Men hvis du kommer til oss og sier "Hei, jeg slengte sammen denne siden som virker i nettleser X men så sier klienten min at den ikke fungerer i W, Y og Z, det må da være noen drittnettlesere", så kan det hende du må se et godt stykke etter hjelp.

The 28-hour work day!

I can't help it, a 6-day week consisting of 28-hour days sounds wonderful! The only downside is that I have a family, and this kind of regime won't work inside that setting. :p XKCD also has a take on the concept.